Papua New Guinea - Back to the 17th century

Heihei!

På mandag kl 4 am reiser jeg, sammen med 12 andre til Papua New Guinea. Siden jeg ikke tror at mange vet hvor det er, eller hvordan forholdene der er, tenkte jeg å gi en liten forklaring på det.

Papua Ny-Guinea er et av Asias minst utviklede land, og nærmere en tredjedel av befolkningen lever på samme måte som for flere tusen år siden, i stammesamfunn isolert fra omverdenen. For dere som tror at denne turen er en ferie, tar feil. Vi reiser som et team, og målet er å bygge deler av en skole, hjelpe et sykehus og sette opp vanntanker. I PNG har de nemlig så og si ingenting. Ikke vann, ikke strøm, ikke veier... De ligger på 175 plass i hele verden når det kommer til Indeks for menneskelig utvikling. 80% av hele landets befolkning bor i "rural areas" uten noe form for moderne liv, og store deler av landet er forresten ikke oppdaget enda. Bare som et eksempel: når de fire barna var her, var det første gang at de: så en dusj, dro til legen, pusset tennene, brukte en do, kjørte bil, fløy, var i en butikk, spiste pasta, kjørte båt +++++++ Og den forventede levealderen er ca 60 år!

Landet ligger på 3 siste-plass i verden, når det gjelder tilgang på rent vann. Under 40% av landes befolkning har tilgang. Derfor hjelper vi med å sette opp vanntanker.

En del av prosjektet vårt er også at vi lagde "Mother and baby packs". Disse er ment for å få mødre til å komme på sykehus for å få barna. Grunnen er at barnedødligheten i PNG er på 70 per 1000 barn, mens den f. eks i Norge er 3 per 1000. Sykehuset hadde ikke en eneste seng, så vi har pakket med oss 20 stk.


34% av voksne over 15 år er analfabeter. Skolen vi skal hjelpe hadde 6 bøker i biblioteket. Derfor tar vi med oss over 2000 bøker. Skolesystemet funger på den måten at man starter på skolen når man føler for det, og om foreldrene ikke kan betale for skolen, kan man ikke gå. Om man dropper skolen et år fortsetter man i neste trinn året etter. Derfor er barn i 6. klasse opp til 20 år.

Dette er dusjen min for de neste to ukene :)


Kanskje dere nå har et lite inntrykk på hvordan situasjonen i PNG er, og jeg kommer til å skrive mer om hvordan det var når jeg er tilbake.

- Beccy